Elg
Elg (Alces alces)
Den nordiske elgen er det største fastlandspattedyret i Nord-Europa, og med sin imponerende størrelse og sitt praktfulle gevir er det ikke uten tvil at elgen bærer betegnelsen SKOGENS KONGE.
Elgens naturlige habitat her i landet har vært de store barskogene i Øst- og Midt Norge. I løpet av de siste tiår har elgstammen vokst betydelig.
Elgens pels og farge
Pelsfargen kan variere fra nesten svart til alle nyanser av brun eller grå til helt lys gråbrun.
Nyfødte kalver er mer bustete og har lys mursteinsrød farge. Pelsen skiftes til blank, glatt voksenpels i aug, sept. Alle elger har en lang, tykk vinterpels som skiftes ut til kortere tynnere sommerpels i april-juni. De kan da se lurvete ut, med hårløse områder.
Hos alle elger har beina og buken en lys grå farge. PÅ kuer fortsetter den lyse fargen opp mellom lårene helt opp til halen, og den syntes som en lys kile bak på "speilet"
PÅ okser er det imedlertidlig en brå overgang fra de lyse beina til den mørkere kroppsfargen .
Det kan se ut som om den har på seg mørke kortbukser.
Dette er bortsett fra geviret den viktigste kroppslige forskjellen når en skal skille mellom kjønnene.
For elgkyr fortsetter kroppsvekten å øke inntil 4-7 års alderen, mens elgokser kan vokse inntil de er 5-9 år gamle.
Fullvoksne elgokser veier i gjennomsnitt 400- 550 kg om høsten, og fullvoksne elgkyr 320- 400kg.
Slaktevekta av elg undr jakta varierer fra under 45% til noe over 60% av totalvekta, og ligger i gjennomsnitt på 50-55%
Elgkalver veier omkring 11-15 kg ved fødselen. Og i løpet av sommeren vokser de raskt, og allerde samme høst veier de 100-160kg.
Gevir felles og nytt vokser ut hvert år. Allerde hos førstårs oksekalver kan man se små knotter mellom øynene og ørene, som er starten på et gevir. Denne kalles rosenstokken , eller når geviret begynner å utvikles rosenkransen.
Året etter kallea oksen for en "åring" og har som regel en spiss tagg på hver side nesten som et sykkelstyre. vi kaller det da for en piggokse. Som toåring kan oksen ha 1-3 tagger på hver side avhengig av bla næringstilgangen. Geviret er størst når oksen er i 5-8 års aldere., og kan veie opp il 30 kg., med 20-25 tagger på eller flere. Antallet tagger et gevir kan ha er altså ikke identisk med hvor gammel elgen er.
Elgen velger til enhver tid de mest saftige, ferske og næringsrike plantene den har tilgang til, fremfor tørre og mer tungtfordøyelig planter.
Om våren vil den helst beite på det meste av nye,friske skudd av blader, urter og løv.
Og ferskt nytt gras.
I løpet av sommeren kan elgen spise bortimot 50 kg plantemasse pr dag!Utover høsten og spesielt vinteren reduseres foropptaket til rundt 8-16kg plantemasse pr dag. dette for å innstille stoffskiftet på et minimum av næringstilgang.. det handler om å få i seg nok næring til vedlikehold og forbruke minst mulig energi.
Sommermat for elgen er blant annet: bjørkeløv, vier, selje, rogn, osp og hegg, geilterams, bringebær, røsslyng, blåbær, turt lign
Vintermat:kvist av løvtrær som rogn, osp, vier, selje, bjørk, og i tillegg furubar.
Kuer med kalv tilbringer hele kalvens første leveår sammen. Bindingen mellom de er veldig sterk, og kua kan opptre svært aggresivt ovenfor farer som truer kalven hennes.
Noen få uker før neste års kalvefødsel jager kua ettåringen unna og overlater den til seg selv. Slike frustrerte ettåringer kan forville seg ut i trafikken og inn i boligfelt.
Under brunstperioden i slutten av september , begynnelsen av oktober, vil kuene og okser oppholde seg en del sammen.
oksene graver brunstgroper som de tisser i og ruller seg i for å markere seg i forhold il andre okser, og gjør seg ekstra lekre for kuene. Under denne intense perioden med høy aktivitet og redusert foropptak er det ikke sjelden den kam tape 60-80 kg kroppsvekt.
Kuer kommer i sin første brunst når de er 1,5 år gamle. Og går drektig i ca 234 dager. Kalvene fødes i siste halvdel av mai og første halvdel av juni.
Elgen føder forresten i større grad tvillinger enn andre hjortedyrarter.